Hvert år mister vi 210 millioner kubikkmeter drikkevann
«Det står dårlig til med norske vannledninger», meldte NRK Troms og Finnmark like før jul i fjor. «På det verste renner ni av ti liter ut i grunnen».
«Det verste» i dette tilfellet var fra Kubbukt vannverk i Hammerfest kommune, som mistet 87 prosent av vannet de pumpet inn. Så dårlig står det ikke til over alt, heldigvis. I følge en nylig utarbeidet rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI), blir på landsbasis omtrent 30 prosent av drikkevannet borte på veien fra vannverkene til abonnentene. Dette betyr at 210 millioner kubikkmeter med drikkevann hvert år lekker ut i grunnen her i landet. Det tilsvarer tre døgns vannføring i Norges største elv, Glomma.
Økt fare for forurenset drikkevann
At dette fører til en enorm sløsing med godt drikkevann, er én side av saken. En annen er at høye lekkasjetall også fører til økt fare for forurensing. Fordi smittestoffer kan komme inn i de ødelagte vannledningene, og det er da ingen hygieniske barrierer som fjerner dette på veien til huset ditt.
– Jeg bor i Askøy kommune, hvor det for halvannet år siden virkelig var krise med forurenset vann fra et av vannverkets høydebasseng, forteller Jan Roar Lammetun, som er Heidenreichs VA-ansvarlige på Vestlandet. – Men stort sett har vi vært i en veldig heldig situasjon her i Norge, uten særlig store problemer med urent drikkevann.
Mange bekker små …
Lekkasjene av drikkevann fordeler seg noenlunde likt mellom offentlige og private nettverk.
– Den største årsaken til smålekkasjer er i stikkledningen fra anboringsklaven og inn til bygningen, sier Svein Antonsen, VA-ansvarlig Nord. – Disse vannledningene eies vanligvis ikke av kommunen, men er huseiernes eget ansvar. Så her kan det renne ut mye drikkevann før det blir tatt affære. For har huseieren 10 prosent lekkasje på vannledningen sin, fører ikke dette til noen økonomiske konsekvenser for ham. Han betaler kun for vannet som når frem til måleren inne i huset.
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har beregnet at kostnadene for å reparere alle vannsystemer i Norge beløper seg til 390 milliarder kroner. Det tilsvarer 93 Oslooperahus. Mange kommuner jobber nå aktivt med planer om hvordan dette etterslepet skal tas igjen, og planlegger betydelige investeringer i de kommende årene. – Men mange kommunebudsjetter her i landet er svært knappe, og det er jo så mye annet som det er mer politisk korrekt å bruke pengene sine på, slik som sykehjem, skoler og barnehager, sier Jan Roar.
150 år før alt er utbedret
Mange av vannledningene i kongeriket Norge svært gamle: I Hammerfest var en av vannledningene som måtte repareres fra 1867. Og ifølge beregninger fra RIF, ble bare 0,68 prosent av ledningsnettet vårt reparert i fjor. Med den takten vil det ta 150 år før alt er utbedret.
– I Norge har vi jo mer enn nok vann, så vi har ikke brydd oss særlig mye om disse lekkasjene, sukker Svein. – Men vi skal ikke glemme at det brukes mye både av energi og penger på å rense drikkevannet vårt, og dette gjelder også den delen som lekker ut på vei til vannkranen din. I tillegg havner en stor andel av dette vannet i avløpsnettet og pumpes videre inn i renseanleggene og blir renset enda en gang. En helt unødvendig runddans. Så i et miljøperspektiv er det også viktig å få ned lekkasjeprosenten her i landet.
(Foto: Stig Ormark)
RIF har beregnet at kostnadene for å reparere alle vannsystemene i Norge vil beløpe seg til 390 milliarder kroner. Det tilsvarer 93 Oslooperahus.